Et nytt årtusen
Ved siden av portretter og utsmykninger, blir stillebenet en viktig sjanger, samtidig som han utvikler flere malerisykluser rundt romaner av Oscar Wilde og Joris-Karl Huysmans. I forbindelse med et studieopphold i Roma utformer han en utstillingsserie sammen med Elisabeth Romberg, som resulterer i utstillingen
Roma. Colloseum-bildene og Paveportrettene begynte som del av Roma-serien. I de senere årene har Gullvåg gått i dybden på paveportrettene, og har satt seg til mål å portrettere alle de omtrent 300 pavene som har etterfulgt St. Peter.
I denne perioden utførte han sin tredje litterære serie, også denne gang med utgangspunkt i en av Oscar Wildes romaner. Han tar for seg Wildes siste verk
Balladen om fengselet i Reading by (1898) hvor Wilde beskriver erfaringene fra sitt opphold ved fengselet i Reading i 1895-97. Diktet er et opprop mot dødsstraff, hovedpersonen er en dødsdømt medfange, og Wilde beskriver hvordan dødsstraffen og fengselslivet berøver alle de involverte deres menneskeverd.
Gullvåg har ikke bare skildret scener fra diktet, men også aktualisert det som en påminnelse om at diktverket er like aktuelt for vår tid. Gullvågs serie består av 20 sirkulære malerier på små treplater. De sirkelrunde formene kan stå som symbol på evig gjentakelse – for dette er et tema som vil være aktuelt så lenge dødsstraff praktiseres.
Sentrale verker:
Stilleben (Trondheim Kunstmuseum)
Stilleben I (Lillehammer Kunstmuseum)
Selvportrett i stol (H.M. Dronning Sonjas samling)
Rebekka (k.e.)
Åsa (k.e.)
Haren (Innkj. Av Stortinget som bryllupsgave til kronprinsparet)
Store omveltninger 2004 -
De senere årene har Gullvåg kjøpt Hospitalløkkan 20a, som etter hvert vil romme magasiner for oppbevaring av kunst, samt flere store atelierer. Han har også planer om å utarbeide et portrettmuseum her med tiden. Han har samtidig avsluttet et atelier i Oslo sentrum, og skiftet atelier på Ekely, til et som er mer egnet til større malerier. Og det kommer vel med, for i de siste årene har Gullvåg fått en rekke større enkeltoppdrag. Oppdragene har økt både i volum og viktighet – noe som har ført til at han ikke bare har fått økt anerkjennelse, men også blitt en medieperson. Kunstverkene fra de senere årene har vært de mest omtalte og omstridte så langt i hans karriere – det er nok flere tiår siden vi sist så en kunstner som har klart å utløse så mange og sterke meninger.
Han har i tillegg gjort mange dristige og usalgbare prosjekter i denne perioden, og utforsket andre arenaer enn de museale til sine malerier. Et prosjekt som har skapt særlig mye oppmerksomhet er portrettene av kongen og dronningen etter oppdrag fra Oslo kommune. Også hans temporære utsmykning
Malerier for en katedral i Nidarosdomen sommeren 2005 har skapt store medieoppslag, og en mengde opphetede debatter.
Gullvåg arbeider fremdeles i stor grad ut fra en mørk bakgrunn, men den myldrende detaljrikdommen er blitt erstattet av mer helhetlige og fastere komposisjoner. Han har på mange måter blitt mer monumental i uttrykket. Bilder med referanse til egen og barnas erfaring er fremdeles viktige – de synes å være del av det grunnvannet som med jevne mellomrom siver opp i atelieret hans, og krever å bli til mellom portrettmalerier og oppdrag – uten hensyn til at programmet hans er fylt til randen, slik tilfellet har vært for Gullvåg de senere årene.
Sentrale verker:
Malerier for en katedral i Nidarosdomen sommeren 2005
Portretter av kongen og dronningen