Forsiden
Gullvågs ungdomsverker vitner om et tidlig modent talent, både formalt og innholdsmessig. I den første tiden på akademiet eksperimenterte Gullvåg med nonfigurative, abstraherte uttrykk hvor han arbeidet med å bruke fargen til å bremse utviklingen mot en figurativ tendens. Men han fant seg aldri helt til rette i dette uttrykket, og beveget seg tidlig i retning figurasjon. Innen figurasjonen får han i større grad rom for å benytte seg av sine gode tegneferdigheter, og viser en særegen evne til å fange motivets egenart i få penselstrøk. Fremdeles preges maleriet av den sterke trønderske tradisjonen for abstrakt og nonfigurativ kunst, da særlig av kunstnere som Lars Tiller, Roar Wold og Jacob Weidemann. I Gullvågs figurative bilder framkommer dette i størst grad gjennom de virkemidler han benytter seg av for å legge sine motiver i flaten, og reduserer på denne måten forstyrrende romskapende elementer.
Et tidlig, sentralt tema har i stor grad referanser til egen barndom, ofte basert på familiefotografier. Motivene blir formidlet i myke og bleke okertoner, og gir assosiasjoner til bleknende drømmer så vel som årenes filter. Gullvåg arbeidet seg gradvis mot et maleri hvor valøren ble holdt igjen, slik at lyset etter hvert tok over. Dette ser vi tydelig i et verk som Klapper, 1981 (p.e.), hvor den lille hvitkledde gutten nærmest går i ett med bakgrunnen. I det øvre midtfeltet figurerer en åpen hånd, stilisert med en nærmest ikonaktig karakter, og understreker guttens aktivitet. I sidefeltene har kunstneren satt av egne håndtrykk, som bleke ekko. Maleriet er utarbeidet etter et foto av en av hans fettere som barn. Dermed danner håndavtrykkene samtidig en bro mellom minnene fra barndommen og voksenlivet.
Det duse motivet er ikke bare et kjennetegn ved Klapper, men for hele denne perioden. Den poetiske hvite lettheten gir verkene et drømmende preg. De symbolene som Gullvåg plasserer inn forsterker dette drømmende i retning av det surrealistiske. Han danner en egen symbolverden, med mangetydige, uutgrunnelige motiver som gir selv de mest idylliske motiver et visst urovekkende aspekt.
Det er likevel ikke bare den nærmeste familien som figurerer i maleriene, allerede på slutten av akademitiden finner vi hans første portretter. De er utført i samme hvitlige palett i guloker, men med betraktelig større og mer høytidelig fokus på selve individet. Hans første portretter var en serie malerier av den trønderske skuespilleren Leif Jacobsen. Det er interessant å merke seg de ørene som flankerer bildets hjørner, kan hende representerer de et lydhørt publikum? Samtidig får vi en klar fornemmelse av at skuespilleren har gått av scenen, og at det faktisk er han som betrakter oss med en kunstners karakteristisk sansende årvåkenhet.
I begynnelsen av 1980-tallet hadde Gullvåg et studie og arbeidsopphold i Stockholm som skulle bli en viktig periode for ham.
Ved sin Oslo-debut i Galleri Dobloug i 1983 fikk han sitt kunstneriske gjennombrudd, 23 år gammel. Det vanket både gode kritikker og innkjøp av sentrale aktører.
Sentrale verker:
Trehesten, 1981 (Debut Høstutstilling, innkjøpt av Nasjonalgalleriet)
Tre brødre (Debut Galleri Dobloug, innkjøpt av Riksgalleriet, nå Nasjonalmuseet)
Med hund og briller, 1981 (Debut Galleri Dobloug, innkjøpt av Nasjonalgalleriet, nå Nasjonalmuseet)
Klapper, 1981 (Trondheim Kunstmuseum)
HÅKON GULLVÅG © / TEKSTER AV DANIEL JOHANSEN OG EVA FURSETH / WEB KLIPP OG LIM
