Forsiden

151413121110090807060504030201AltertavlenBispekåpen i NidarosBispekåpen i NidarosEllingsøy kirkeEllingsøy kirkeEllingsøy kirkeInnset kirkeInnset kirkeKonnerud kirkeKonnerud kirkeJohanneskapellet i NidarosdomenJohanneskapellet i NidarosdomenJohanneskapellet i NidarosdomenTemporær utsmykking av NidarosdomenI begynnelsenI begynnelsen - I domenSyndefalletSyndefallet - I domenNoas arkBabels tårnGullkalven (triptyk)Gullkalven (triptyk) - I domenBebudelsenBebudelsen - I domenFlukten til Egypt og Jesu fødselFlukten til Egypt og Jesu fødsel - I domenAgnus DeiNattverden (triptyk)KorsfestelsenOppstandelsenOppstandelsen - I domenVest Agder Elektrisitetsverk, KristiansandMedisinsk Teknisk Forskningssenter i TrondheimSvartlamoenSvartlamoenRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloMinnesmerke over Bjarne NessIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimSkatteetaten i Sør-TrøndelagSkatteetaten i Sør-TrøndelagSkatteetaten i Sør-Trøndelag Skatteetaten i Sør-Trøndelag
Et vevd maleri - Bispekåpen i Nidaros, 1997

I 1996 ble det utlyst en konkurranse for den nye bispekåpen i Nidaros, som Håkon Gullvåg vant. Man kan faktisk se på kåpen som en mobil utsmykning. Biskopen bruker kåpen over hele bispedømmet, samt utenbys og utenlands, og kan dermed oppleves i mange svært ulike kontekster.

Gullvåg malte forleggene for kåpen på store treplanker, som tekstilkunstneren Ragnhild Enge i neste omgang omarbeidet til billedvev. Hun har faktisk klart å smelte Gullvågs karakteristiske komposisjoner av røft antydende penselstrøk inn i veven sin. Den særmerkede fargestemningen i maleriene har funnet sitt motstykke i et flettverk av tynne tråder i ull, lin og silke. Selve kåpen er designet og sydd av Randi Bakken. De vevde motivene står godt til det damaskvevde ullstoffets dypt vinrøde tone. Spinkle, svakt ovale tornekranser danner mønsterbunnen for stoffet i kåpen, disse er utarbeidet på grunnlag av Gullvågs kulltegninger.


Olav den hellige

Tornekronen har også en sentral plass på det store ryggskjoldet, hvor den omkranser motivet av Hellig-Olav. Dette understreker at det finnes paralleller mellom helgenkongens og Jesu død. I middelalderen var man opptatt av å knytte en helgens liv opp mot Jesu historie, og Gullvågs versjon av Olav den hellige viser nettopp inspirasjon fra et ryttermotiv på Olavs-frontalet. En kopi av dette vakre antemensalet er plassert i østre oktogonkapell i Nidarosdomen (originalen står fra 2000 i Erkebispegårdens museum, og er datert ca. 1330). I det middelalderske motivet blir kong Olav hyllet mens han rir mot Stiklestad, en scene som viser til Jesu inntog i Jerusalem.

Bruken av Hellig-Olav i bispekåpen markerer den sentrale rollen som Nidaros spiller for hans martyrium og helgenstatus. Olav er samtidig landets nasjonalhelgen, denne koblingen av det lokale og nasjonale understrekes med Olavssymbolet i skjoldets øvre del; for skjoldet med de to øksene er også Den norske kirkes symbol. Og nederst svever jordkloden, som drar tråder ut mot det universelle kristne livssyn.


Gull og purpur

De nære forbindelsene mellom helgenkongen og Jesus understrekes enda en gang i ryttermotivet i første scene på stolpene som smykker kåpens front; her rir Jesus inn i Jerusalem. Vi ledes videre gjennom påskeevangeliet med fotvaskingen, det siste måltidet, Pilatus som toer sine hender, korsbæringen, korsfestelsen, nedtakelsen og seiersfanen. I den siste scenen kan vi legge merke til at det tradisjonelt røde og hvite i Jesu seiersfane er byttet ut med gull og purpur, som er Olavs farger.

Billedsekvensene i stolpene rammes inne av felter med tornekronen og egget, som her symboliserer hvordan Jesus vendte lidelse og død om til oppstandelse og håp.
kunsten.jpg