Svartlamoen
I samarbeid med Håkon Bleken laget Gullvåg en diger veggutsmykking på
et rivingstruet hus i Biskop Darres gate nr. 10, Svartlamoen. Verket
ble gitt som en gave til byens 1000-års jubileum. Men på dette
tidspunktet var kommunen lite glade for tiltaket, da den var malt på et
hus i en bydel som var vedtatt å rives.
Maleriet ble da også laget på oppfordring av beboerne på Svartlamoen,
som del av den årelange kampen mot Trondheim kommunes forsøk på å
sanere bort den karakteristiske bebyggelsen. Utsmykkingen er malt rett
på en ca 8 x 7 meter stor gavlvegg. Veggen er naturlig todelt, med
tydelige spor etter nabohuset som allerede var revet etter en brann.
Bleken fikk ansvar for øvre del, som han smykket med to Justitiafigurer
i hvite kjortler mot blå himmel, mens Gullvåg malte på sin del
tverrsnittet av et hus som var møblert og bebodd. Med dette
understreket Gullvåg på effektivt vis verdien av at Svartlamoen skulle
få leve videre. Motivet er enkelt og stilisert, slik at det fungerer
godt også på avstand.
Måten de to anerkjente og etablerte kunstnere benyttet sitt maleriske
uttrykk til å bevare andre kulturverdier er unikt i Norsk sammenheng.
Faktisk gav kommunen dem gjentatte ganger maleforbud, men kunstnerne
trosset dette. Saken fikk stor dekning av media. Men politikerne og de
kommersielle aktørene gav seg ikke så lett, året etter ble det snakk om
å flytte hele det malte huset på folkemuseet, og rive resten av
bebyggelsen. Derfor malte kunstnerne et lite ovalt oblat på hvert av de
12 rivningstruede husene. Ideen om oblatene fikk Gullvåg i Gamlebyen i
Praha, hvor husene har malte bilder eller symboler i stedet for nummer.
Denne saken er et unikt fenomen i norsk samtid, hvor kunst har fungert
som en aktiv protest mot et politisk vedtak, og trolig var medvirkende
til at rivingen av Svartlamoen ble stanset.