Forsiden

151413121110090807060504030201AltertavlenBispekåpen i NidarosBispekåpen i NidarosEllingsøy kirkeEllingsøy kirkeEllingsøy kirkeInnset kirkeInnset kirkeKonnerud kirkeKonnerud kirkeJohanneskapellet i NidarosdomenJohanneskapellet i NidarosdomenJohanneskapellet i NidarosdomenTemporær utsmykking av NidarosdomenI begynnelsenI begynnelsen - I domenSyndefalletSyndefallet - I domenNoas arkBabels tårnGullkalven (triptyk)Gullkalven (triptyk) - I domenBebudelsenBebudelsen - I domenFlukten til Egypt og Jesu fødselFlukten til Egypt og Jesu fødsel - I domenAgnus DeiNattverden (triptyk)KorsfestelsenOppstandelsenOppstandelsen - I domenVest Agder Elektrisitetsverk, KristiansandMedisinsk Teknisk Forskningssenter i TrondheimSvartlamoenSvartlamoenRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloRikshospitalet i OsloMinnesmerke over Bjarne NessIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimIla skole, TrondheimSkatteetaten i Sør-TrøndelagSkatteetaten i Sør-TrøndelagSkatteetaten i Sør-Trøndelag Skatteetaten i Sør-Trøndelag
Malerier for en katedral – Temporær utsmykning i Nidarosdomen

Nidarosdomens vestskip og søndre vestfront kapell som danner arenaen for Gullvågs prosjekt ”Malerier for en katedral”, som var  en temporær utsmykning i perioden fra 28. mai og ut sommeren 2005.


I forbindelse med utsmykningen ble Håkon Gullvåg utfordret av Domkirken til å la sine malerier ha ekko av glassmalerienes motiver. Maleriene til Gullvåg inngår også i en tett dialog med de storslåtte vinduene som arkitekten og maleren Gabriel Kielland (1871-1960) tegnet forleggene til for snart hundre år siden.

Et av de verkene hvor dialogen med Kiellands arbeider kommer klarest fram, finner vi på den kalde nordsidens første bilde. Dette er et triptyk av syndefallet. I første del kommer vi tett på slangen som snor seg dekorativt om eplet, og minner om utskjæringer på stavkirker. Eplets fristende grønnfarge befinner seg i grenselandet mellom det delikate og det giftige. Så ser vi Eva friste Adam. Eva ser neandertalsk ut, som et tidlig menneske. Magen hennes tar igjen eplets form. Eplet er også tatt med i den tredje scenen, hvor det fortvilte paret jages ut av Eden.

Måten frukten er brukt på er interessant med tanke på det motstående motivet på sørveggen; bildet som henger på tilsvarende plass i den sørlige sidefløyen er et diptyk av stallen i Betlehem og flukten til Egypt. Frukten viser nemlig til syndefallet ved den første Eva, og forsoningen ved den andre Eva, som er Maria. ”Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt” sier Elisabeth til Maria, slik møtet deres skildres i Luk.1.42. På samme vis som Eva og eplet har en klar forbindelse til Maria med barnet, ser vi at nordsidens utdrivelse fra Paradis kommenteres i den sørvendte sidefløyen med flukten til Egypt.

Vi ser dermed at Gullvåg også har latt seg inspirere av at Kiellands billedprogram har middelalderens karakteristiske fordeling av motiver fra Det gamle testamentet på den kalde nordsiden, mens Jesu historie berettes på sørsiden som er orientert mot solen. Samtidig som man kan lese vinduene som en kronologisk fortelling mens man beveger seg oppover langskipet, vil man oppdage teologiske sammenhenger ved scenene som står mot hverandre på nordre og søndre sidefløy. Den bibelske beretningen beveger seg med andre ord ikke bare framover – men også på tvers; vi kan lese hendelser i Det gamle testamentet som forvarsler om det som skal komme. Slik visualiserer verkene effektfullt hvordan Det nye testamentet ligger gjemt i det gamle.

Løfter vi blikket, oppdager vi en versjon av oppstandelsen sveve i hvelvet. Den oppstandne Kristus er vendt mot rosevinduet i vest, som skildrer dommedag i kraftige solnedgangsfarger. Slik aktiviseres kirken av Gullvågs malerier, og delene spiller sammen som i en installasjon.


En temporær utsmykning

Gullvågs midlertidige utsmykning endrer kirkerommet på en fascinerende måte; vi rives løs fra rutinen og ser kirken med nye øyne. I dag er det ikke lenger noen selvfølge at folk har særlig god kjennskap til bibelhistorien, heller ikke framstillingstradisjonene innen kristen kunst. Vi opplever ofte at det er vanskelig å trenge inn i betydningspotensialet ved den rike ikonografien som pryder Nidarosdomen. Her kan Gullvågs arbeider faktisk fungere som en bro. Utsmykningen består av et håndgripelig antall arbeider med noen av bibelhistoriens mest kjente motiver; og den står i en sammenheng som gjør at vi lettere forstår koblingene mellom Det nye og Det gamle testamentet. Ved å lete etter de scenene i glassmaleriene som Gullvåg har latt seg inspirere av, kan vi finne holdepunkter for en videre utforskning av kirken.

Den temporære utsmykningen vil stå noen måneder, og deretter vil verkenes funksjon i domen bare finnes i form av dokumentasjon, og bli stilt ut i andre kontekster.
kunsten.jpg